Du kjenner sikkert igjen kortet som er avbildet ovenfor? De fleste av oss får dette tilsendt i posten hvert år og leverer det videre til våre arbeidsgivere. Som du sikkert har skjønt allerede handler altså dette innlegget om skatt.
Som ansatte og lønnstakere betaler vi skatt, og jeg regner med at samtlige som leser dette har klart å danne seg en ganske god forståelse av skattebegrepet. Likevel synes jeg ikke man skal ta det som en selvfølge at alle vet hva skatt er, spesielt med tanke på de unge som er nye i arbeidslivet.
Da jeg selv var 16 og begynte i min første jobb hadde jeg ikke noe forhold til skatt og hva det var. Jeg fikk bare beskjed om å levere skattekort og så at det ble trukket fra lønningen min. Selv om det sikkert var en del ”svarte hull” knyttet til hvorfor jeg betalte og hva pengene gikk til ble det bare til en av de mange tingene man bare godtar, ”alle som jobber må betale skatt og sånn er det”.
Når jeg tenker tilbake skulle jeg ønske noen hadde gitt meg en liten innføring som var forståelig for meg på det tidspunktet i livet mitt, slik at jeg både som arbeidstaker og privatperson kunne hatt en grunnleggende forståelse for skattebegrepet. Jeg har derfor bestemt meg for å gi en liten grunnleggende oversikt her, slik at de som sitter og lurer på noe kan få et litt klarere bilde av sammenhengene.
Hva er egentlig skatt?
Skatt er de pengene du som enkeltperson/lønnstaker og juridiske personer (for eksempel Firma AS) er pålagt å innbetale til det offentlige, uten et direkte krav på motytelser. Det vil med andre ord si at du ikke direkte får noe igjen for pengene du innbetaler. Disse pengene går til det offentlige, som hovedsakelig finansierer sin virksomhet gjennom skatter og avgifter.
Både lønnstakere og bedrifter har nytte av de offentlige tilbudene, for eksempel stipend/bostøtte og politi. Det offentlige løser mange fellesoppgaver i samfunnet. Arbeidet med disse oppgavene koster samfunnet mye penger og for å dekke disse oppgavene må det offentlige skaffe seg inntekter. Inntektene skaffes gjennom skatter og avgifter.
For et enklere bilde kan vi ser på Norge som en organisasjon med mål, hvor vi som medlemmer av organisasjonen forplikter oss til å bidra slik at målene kan nås. Vi bidrar ved å betale skatt og avgifter.
Videre skiller vi mellom direkte og indirekte skatt.
Direkte skatt
Vi snakker om direkte skatt når skattene/avgiftene skrives ut på bestemte enkeltpersoner eller bedrifter. De vanligste direkte skattene er inntektsskatt, formuesskatt, årsavgift på biler, arveavgift og eiendomsskatt.
Ta for eksempel at du har tjent 20.000 kr denne måneden før skatt. Du har levert et skattekort som sier at du skal trekke 35%, dvs. 7.000 av de 20.000 du har tjent. Det betyr at du sitter igjen med 13.000 til disposisjon, som du kan bruke til å kjøpe varer/tjenester. Det du sitter igjen med kalles disponibel inntekt og kan forklares som den inntekten som står til den enkeltes rådighet etter at skatt er betalt.
Indirekte skatt
Når vi har betalt direkteskatter, sitter vi igjen med det som kalles den disponible inntekten. Penger du har til disposisjon/rådighet. Disse pengene kan du bruke til å kjøpe varer/tjenester.
Disse varene og tjenestene er belagt med indirekte skatter, noen har også såkalte særavgifter (for eksempel på alkohol/tobakk og biler). Indirekte skatt kan kalles en ”forbruksskatt” som regnes med når du kjøper varer og tjenester. Blant de mest vanlige skattene og avgiftene i denne gruppen har vi for eksempel merverdiavgift, eller moms om du vil.
I løpet av en helt vanlig dag betaler du mva på alt fra maten du kjøper til transport. Dette er kanskje ikke noe du tenker stort over, men hvis du studerer bunnen av kviteringen din vil du fort legge merke til det. Ta for eksempel denne kviteringen for busstransport.
Her har personen betalt 500kr totalt. I denne prisen inngår det en mva på 8%, altså 37,04kr. Det vil si at du egentlig betaler 462,96 for transporten og 37,04 i mva, som er en indirekte skatt.
Avslutningsvis kan det nevnes at skattene har et tredobbelt formål. Grunnen til at vi betaler skatter er at disse skal dekke fellesskapets utgifter, de skal bidra til en økonomisk utjevning mellom innbyggerne og de skal virke styrende på vår økonomiske atferd. Skattene har også en stor betydning for den samlede økonomiske politikken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar